Bakgrunn
I 2014 vedtok det norske Stortinget å tillate ytterligere eksport av elektrisk kraft gjennom nye kabler NordLink og NordSeaLink til Danmark/Tyskland/Nederland og til Storbritannia. Når disse siste kablene ble satt i drift 2020/2021 begynte strømprisene i Sør-Norge å gå i taket. Norske forbrukere har fått strømsjokk på sine måndelige fakturaer og mangedoble strømutgifter. Fremfor å innrømme at grunnlaget for vedtaket var feil, så har energi-lobbyen kappes med norske politikere i å bortforklare sammenhenger som ligger oppe i dagen, og som alle velgere for lengst har forstått. I stedet har Putins invasjon i Ukraina fått skylden (selv om prisen begynte å stige i fjor høst), det er gassprisen som er problemet, at vi har for lite kraft i Norge og må bygge ut vindkraft, etc.

Så langt har verken regjering eller statsminister gjort forsøk på å rette dette opp. Statsministeren kunne for eksempel påpeke overfor de landene som vi eksporterer elektrisk kraft til – at vi i Norge bare henter kraft fra våre felles vannkraftmagasiner (og ikke har gass til oppvarming og matlaging). Selv om vi er en del av EØS-avtalen (medlem av EU uten stemmerett), så kunne regjeringen fint ha økt gassproduksjon og leveranser til Europa, på basis av at vi reduserte eksporten gjennom de sist igangsatte kablene. Regjeringen har gjort det første, men ikke det siste. I motsetning til det som er gjentakende omkved fra politikere og energi-bransje – «et system med eksport og import som har tjent oss vel» – så har konsekvensene blitt voldsomme. Du ser jo dette selv på dine månedlige utgifter til noe så basalt som elektrisk strøm.

Dette har også gått sterkt ut over næringslivet og norske små og mellomstore bedrifter, aktivitet, salg, omsetning og arbeidsplasser som vi alle er helt avhengige av går godt og i det minste i balanse. Stakkars de som skal prøve å drive en sunn forretning på slike uforutsigbare vilkår! Trøsten er å finne hos næringsministeren som veksler mellom å si at «det er ikke alle bedrifter som har livets rett, noen må gå konkurs» – og at «vi jobber når med å få på plass fastpris-avtaler» (til absurde høye strømpriser).
Så har regjeringen vedtatt såkalt «strømstøtte», som gjør at utgifter til elektrisk kraft til norske boliger bare blir sånn cirka 5-dobbelte av hva de har vært siste 20 årene, og ikke 50-dobbelt. Vi burde heller bruke et mer beskrivende begrep som speiler realiteten: «refusjon av for mye innbetalt». Argumentet om at norske husholdninger uforvarende har blitt påført et faktisk ran har god substans. Dette er kort oppsummert bakgrunnen for dagens situasjon, der fellesskapets vannmagasiner (fjell og fjorder og vannfall) produserer en kWh for ca kr 11 øre – og som denne høsten har blitt solgt for mellom 1 og 6 kroner.

Stabile vilkår for å kjøpe hytte?
Om du har vært så heldig å arve, eller så flink at du har brukt av egne penger for å anskaffe hytte til deg og stor-familien din – så har du gjort dette på basis av noenlunde stabile, forutsigbare vilkår og kostnader. Rett nok har hytte-kommunene de siste 10-15 årene sett sitt snitt til å innføre eiendomsskatt og derettter øke satsene, og på den måten økt eie- og driftskostnader for hyttene. Et paradoks må her påpekes: «No taxation without representation». Til tross for dyre eiendommer, så har norske hytteeiere lite eller ingenting de skulle sagt som berører eierskap og verdier her. Dette blir «ivaretatt» av lokale kommunepolitikere, ivrige utbyggere og entreprenører/lokalt næringsliv. Eiernes interesser kommer laangt bak i rekka, om de har noe de skulle ha sagt i det hele tatt. Hvor skulle i så fall det være? Gjennom èn og èn velforening? Gjennom å skrive artikler i media? Har du noen tanker om hvordan hytte-eiere skulle la sine interesser både bli hørt og få gjennomslag, så kom gjerne med forslag. De formelle kanaler går via valg til det norske stortinget (vi har jo ikke stemmerett i kommunevalg), sånn at vi kan holde noen ansvarlig for lover og regler som blir vedtatt.

Hva med de 450.000 hytte-eierne?
Når 1 kWh koster så mye som kr 6, så vil det koste 6 x 24 timer å ha en varmeovn stående på i ett døgn. Regnestykket blir lett: pris per døgn = kr 144. Pris per måned – for denne ene varmeovnen på 1000watt: kr 4.464. Legg til nettleie og mva, så merker du kanskje at lykkefølelsen kommer strømmende, bokstavelig talt? Neppe.
Dette er i praksis et ran av helt vanlige folk som har hytte på fjellet. Tenk hvor mange storfamilier og hvor mange mennesker som har glede av dette typisk norske med å være nær naturen, gå på ski, med sine hytter skape utvikling og næringsdrift i distrikts-Norge. Du har ikke noe valg. Noe strøm må du uansett bruke for å unngå frostskader. Eksperter forteller at du i det minste må ha et minimum av temperatur i rommet og inntil alle vegger der det er vannrør. De påpeker også at dersom du unnlater dette, og får frostskader, så bryter du jo vilkårene i forsikringen, og får ingen erstatning ved skader.

Hva gjør du da? Du lar det stå på litt strøm som gir varme, selv når du ikke er der. Slik du for så vidt alltid har gjort, fordi dette var en del av «deal’en» med kommune og offentlige instanser når du overtok hytten. Og så betaler du «skjorta» for noe som for hytte-Norge burde vært regulert på samme måte som den såkalte «strømstøtten» til norske husholdninger. Etter min mening burde denne refusjonsordningen sende tilbake alle beløp som overstiger for eksempel 40 øre per kWh. Da har kraftprodusentene fått 3-gangern i fortjeneste på strømmen som er levert, og nettleverandør kan legge sine gebyrer som vanlig.

Norsk vannkraftsmagasin, vårt felles eie: Tafjord. 

Ingen har ansvaret fordi ingen har ansvaret
Tillit mellom styrende og styrte. Å holde de styrende ansvarlige. Media sin rolle som fjerde statsmakt. Trepartssamarbeid. Den norske modellen. Valg hvert fjerde år til storting og kommunestyrer. Sammen med flere andre forhold er dette bærende demokratiske elementer, og har jo fram til nylig vært fundamentet i det norske demokratiet (som jo betyr «folkestyre»).
La oss så tenke oss hvilke valg vi som norske velgere har nå. Dersom du ville la de ansvarlige for strømpris-krisen stå til rette – hvem skulle du da stemme på eller velge ut? Høyre og FrP? Ap og Senterpartiet? SV? Venstre? Det ville i så fall inkludere alle partier, eller ingen av disse. Men vi velger ikke «stortinget», vi stemmer på partier som representerer våre interesser. Og dersom «alle» eller «ingen» er ansvarlige, dersom ingen vil ta ansvaret for å eventuelt gå på kompromiss med EØS-avtaler, så har vi ingen alternativer å stemme på, har vi vel?

Kraftproduksjonen er jo vår egen, basert på hvordan vi foredler våre egne naturressurser. Det de som er valgt av folket som skal sette rammer for kraftmarkedet. De folkevalgte og regjeringen må være ærlige og direkte, og innrømme at dette er skapt av dem selv (eller av «oss», som våre representanter, om du vil). Bruke ord om sammenhenger som vi velgere har forstått for lenge sidan.

Ikke bortforklare. Og ikke behandle dette som om det var et naturfenomen, noe en ikke har styring over. « -Åh, det er EØS, vet du!». «- Det er markedskreftene eller Putin – vi kan ikke gjøre noe – må bare følge situasjonen nøye!».

Det var kanskje balanse i det europeiske kraftmarkedet for 10-15 år siden. Men no er det en skapt energikrise i Europa av politikere som neppe har forstått hva de har gjort, verken i Norge eller Europa. Eksempel: Tyskland har bygd ned egen kraftforsyning. Merkel har tenkt: «Vi får jo billeg gass fra Russland, så vi kan fint avvikle egen kjernekraft og bygge vind- og solkraft. Da blir vi skikkelig «grønne» («Energiwende»). Samtidig har Tyskland nå først og fremst tenkt på seg selv, og gått inn med rundt 30 milliardar euro for å garantere drift av det private energiselskapet Juniper, sånn at de ikke går konkurs. De tyske politikerne står ansvarlig overfor egen befolkning og næringsliv, og hjelper seg selv ved bruk av felleskapets penger. Verken det norske folk eller den norske regjering skal måtte stå ansvarlig for en feilslått europeisk energipolitikk. 

Skal vi i lille Norge så følge EØS- og Acer-regler «til punkt og prikke» – uten mulighet til å forhandle på gass-leveranser opp mot eksportert kWh? Skal vi påføre et elles godt næringsliv slike sjokk-kostnader? Dette er ikke legitimt. 

Men så er det dette dysfunksjonelle energi-markedet vi har koplet oss på. Der europeerne bare bruker strøm til ca 1/3 til å drifte husholdning og industri, så ligger vi i Norge på rundt 99,5%.

Strømkrisen kan løses, det trenger ikke være mer komplisert enn at det kan ha noen konsekvenser – som vi bare må ta. Jeg er helt overbevist om at dersom viljen og styrken finnes, så ville den norske regjeringen kunne ta kontroll over dette, og sikre land og folk – samtidig som vi enda et hakk trapper opp produksjon og eksport av gass til Europa. 

Vi kunne jo forestille oss at statsministeren endelig stod fram som en folkevalgt leder (og ikke bare en leder), og i samtaler med Olaf Scholz og den britiske statsministeren byttet mer gass og olje mot noe mindre kWh-kraft.

Ser du dette skje? Neppe. Dersom du er i det gode hjørnet, så kan du jo også overføre noen ekstra kroner som du merker «mitt bidrag til subsidier av utbygging av ikke-lønnsom vindkraft-som-vi-ikke-trenger». Sånn ellers er det bare å finne fram sparepengene eller kredittkort og betale til staten for dette månedlige ranet så lenge det får pågå.