Når tre vokser, så suger det opp mye vann (og næring) gjennom røttene, og sørger for at hver lille ytterste gren har gode vekstvilkår. Når treet skal bli ved, må dette vannet tørkes bort. Treet må kappes opp og kløyves, veden må tørke. Og når veden er tørr, så må vi sørge for at den holder seg tørr. Her får du nyttige tips om hvordan ved skal tørkes og oppbevares.

Det korte svaret på tittel-spørsmålet er dette: La veden stå under tak, med luft, luft og luft. Om du vil ha noen flere fakta-opplysninger, så les på!

Fyrer du med fuktig ved? Lite lurt! I så fall må energien i veden da først varme opp og fordampe vannet, for deretter å stråle varme ut i stua di. Det ønsker du ikke. Fyrer du med tørr ved så går all stråle-varmen ut i stua di. Og ja – det er faktisk «stråle-varme». Den varmen som stråler ut fra peisen din er faktisk – via fotosyntesen – lagrede sol-stråler. Sånn sett er veden også en form for sol-energi. Det er skogen som har vært «batteriet» (helt naturlig, helt uten subsidier!).  

Anbefales ikke: her er det lite lufting – verken under stabelen, lite luft bak og ikke lufte-mellomrom mellom presenningen og ved-stabelen. 

Kubber som puster

Siden ved er et naturprodukt, så vil plantecellene i det tørre trevirket etter hvert også kunne «puste inn» – eller trekke til seg – den samme fuktigheten som omgir ved-stabelen din. Her er lufting nøkkelordet.

For eksempel: setter du knusktørr ved inn i et fuktig kjeller-lokale, så vil vedkubbene etter hvert ta til seg den samme luftfuktigheten i kjelleren. Et typisk kjellerlokale har jo vanlig luft-gjennomstrømming gjennom ventiler (termodynamikk). Så med mindre du kjenner på huden/ansiktet og lukten at det er fuktig, så kan du gå ut fra at veden er lagret tørt nok. Men får du mistanke om liten luftsirkulasjon og for høy luftfuktighet – da er det på tide å tenke ventilasjon.

Om du setter den leverte veden ute under tak, så må du også tenke på dette med «stillestående luftfuktighet», og i det minste sørge for at det er nok luft-strøm rundt veden din.

Det korte svaret på spørsmålene: «Hvordan tørke veden? Hvordan sørge for at den forblir tørr?» Jo, fersk og våt ved settes under tak, gjerne direkte eksponert for sol og varme. Og med mye god luft rundt.

Helt våt og fersk ved kan faktisk tørke i løpet av noen få varme vår-uker, dersom den står i sol-lys og varme, med god og varm vind rundt. Det kan du lese mer om lengder ned i artikkelen. Her og nå snakker vi mest om tørr ved som er levert.

Tørr ved levert

Det finnes en norsk standard (NS4414) for ved. Levert ved skal da ha under 20% fuktighet. De fleste ved-fyrere får jo levert veden tørr fra en lokal – og gjerne kortreist – leverandør. Og da bør du ha en viss omtanke i hvordan denne lagres og oppbevares.

Inne-lagring: i garasje eller kjeller?

Mange lagrer den leverte (tørre) veden i en garasje eller kjellerbod. Noen får storsekker levert stående på pall. Siden disse gjerne veier opp mot 500kg, og om det er flat og enkel tilgang, så kan disse bare flyttes med jekketralle til der den blir stående. Noen får storsekker levert som tippet løs ved, og tar da jobben med å bære og stable den på plass. God trim det også!

Om du lager slike vedstabler, pass da på at det er god luft under. Husk at vedkubbene skal ha rom på begge sider av ved-kubbene – de trenger luft for å «puste ut» gjenværende fuktighet. Selv om det er fristende å bruke en bakvegg som «støtte» for den første raden med vedkubber, så kan du risikere å sperre fukten inne i kubbene. Erfarne ved-folk vet altså å skape luft-rom også mellom ende-veden. Minst 70% av tørkingen foregår via ende-veden. s

 

Ute-lagring: stabel eller vedskjul

I hvilket format blir den levert? Får du tippet en eller flere storsekker, og så tar du jobben med å stable veden? I tillegg til lufting rundt, så må du her også passe på å sperre fukt fra bakken ute. Dette gjøres best ved å legge et plast- eller grusdekke under veden. Vannet må bort fra underlaget.

Veden skal ikke legges direkte på bakken. I så fall vil de underste vedkubbene ta til seg fuktighet og bli ødelagte (du vil gjerne se sopp utvikle seg). Du må altså sikre at luft kommer til også under ved-stabelen din. Du kan selvsagt legge plank underst, oppå dekket. Her bør du bygge et stabilt og solid underlag (avstand mellom plankene).

Et godt tips kan være å bruke èn eller flere paller, som du bygger sammen. Om du vil lage ditt eget vedskjul av paller, så kan du lese mer om det her.

Ditt egenbygde vedskjul – enklere enn du tror. Her er det brukt to sammenbygde paller, med enkle vegger på sidene. Under pallene ligger et plast-dekke for å hindre fukt i å trekke opp. “Takplate” danner bakveggen, og takplate som tak. For å hindre nedbør og snø i å komme inn kan du bruke enkel mygg-netting eller slik netting som brukes i jordbær-åkeren. Om du ser nøye på veden som ligger underst, så er den noe misfarget som følge av fuktighet. Når denne veden ligger og tørker, så kan den etterhvert også brukes som brensel.  

Noen bruker bølgeblikk- eller takplater av plast, sånn at vannet kan renne av. Du bør sikre at platene går et stykke utover stabelen din. Om det blåser inn litt sidelengs/indirekte regn på sidene, så vil dette uansett bare komme i overflaten på de ytterste kubbene, og raskt tørke. Så lenge det er luft-strøm inne i stabelen din, så kan du regne med at innsiden av stabelen, og innsiden av vedkubbene forblir tørre.

«Taket»: du bør sørge for lufting på toppen også. Dersom du bruker en presenning som tak, så bør du absolutt legge noen planker oppå ved-laget. Da unngår du at undersiden av taket slipper fukt nedover stabelen din. Tenk også luft-strøm på toppen/taket (slik også vanlige tak på hus er utformet).

 

Levert format: storsekk eller småsekker 40l og 60l?

Noen lokale produsenter liker best å levere ved i storsekker. Det er minst arbeid med disse. Det er jo mer arbeid for produsenten å i skulle pakke vedkubber i små-sekker.

Eller kanskje velger du å få veden levert i småsekker? Det har også sine klare fordeler. Kiloprisen blir gjerne litt høyrere når andre har pakket veden for deg, men det er desto enklere for deg å bære/flytte veden helt fram til peisen. Du kan også regne med at hver kubbe er mer kontrollert ved innpakning, og at fuktige kubber har blitt sortert bort fra «de tørres selskab».

Småsekker er desto lettere å lagre i vedskjul ute, siden de ikke sklir ut, men beholder passformen av sekkene. Det er også lett å plukke èn og èn med seg inn i stuen.

Litt etter litt inn i stuen

Det kan kanskje være fristende å lagre mye ved om gangen inne i stuen. Da tenker du gjerne at veden vil også kunne dra nytte av varme og tørke siste rest inne? Det er imidlertid ikke å anbefale. Du kan gjerne ha et lite vedlager i stativ ved peisen, men det lønner seg å ta inn litt og litt. Tenk litt på dette med at ved «puster», også innenfra og ut. Ved er tross alt et naturmateriale, og inne i stuen din vil den også kunne «slippe ut» enzymer og sporer av sopp inne i stuen. Skal du ha mye ved inne, så bør du være helt trygg på at den i det minste er knuskende tørr.  

Fin stabel av egen-hogd ved. Mer kortreist blir det ikke! Det meste ser bra ut, med to unntak: det burde ligge bedre dekke under alle pallene for å hindre at fukt fra jorden kommer oppover i ved-stabelen. Og denne ved-fyreren kunne med fordel ha lagt planker oppå stabelen, under presenningen. Da hadde hun/han unngått at fuktighet under presenningen renner ned på veden. 

Før-sesong, ute-lagring og egen-tørk av fersk nykløvd ved

Noen velger å kjøpe fersk ved om våren eller på for-sommeren. Det kan være noe rimeligere ved på denne tiden, siden du gjerne kjøper den direkte fra ved-maskina.

Om våren er veden gjerne tung av vann. Det er faktisk helt vanlig at du kan se at det renner fra kubbene når de kløyves. Fersk ved stables på et solfylt og luftig sted. Solen varmer opp trevirket, vannet mellom plante-cellene tørker først. Da vil du kunne se litt begynnende sprekker i enden av ved-kubbene. Om du har fuktmåler, og stikker denne i enden av ved-kubbene, så vil du kunne måle det som kan se ut som «tørr ved» – i alle fall under 20% fuktighet. Men kløyver du så den samme kubben, og måler fukt-innholdet midt inni, så vil du muligens se at den er langt fra er tørr.

For fukten inne i plante-cellene må jo også tørke ut. Sol, varme og luft må også få «gå løs» på å dra ut dette vannet. Og da vil du ikke bare se større sprekker på ende-veden. Da kan du gjøre zalo-trikset. Eller du kan slå to tørre vedkubber mot hverandre. Da vil det gi en viss syngende «boing-klang». Våte kubber som slås mot hverandre gir en dump lyd. Not good!

OPPSUMMERT LAGRING OG OPPBEVARING AV VED

3 viktige ting å huske på: luft, luft og luft. Veden er naturmateriale og “puster”. Minst 70% av fuktigheten forsvinner gjennom endene på veden. Endeveden må derfor ha litt plass å «utånde» på. Husk at når endene er udekket, så blir allting godt. Bær inn litt og litt ved i stuen, ettersom du fyrer. Ved-lageret ditt skal ikke være i oppholdsrom!

Lagre inne i garasje: husk avstand til bakvegg. Og: en garasje kan også være for tett for vedkubber. Pass på at ventiler er åpne og at veden inne får puste. Hører du en vedkubbe si: «Jeg får klaus!» – så er det på tide å sørge for bedre lufting.

Lagre ute: la sol, varme og vind komme til! Du MÅ ha et tak på veden. Dersom du skal dekke den med presenning, så må du ha lufting også på toppen. Legg gjerne noen planker mellom ved-laget og presenningen /tak-dekket. La taket gå et stykke utenfor ved-stabelen. Helst plast-dekke (eller grus) under paller/nederste laget.

Lagre inne i kjellerbod: Kjenn etter fuktighet i kjeller. Er ventiler åpne? Så lenge det er luft-gjennomstrømming så er du sikker. Er det et kaldt gulv? Legg gjerne planker nederst sånn at luft kommer til. Ved står seg i mange år så lenge den holdes tørr!

Vedskjul: sjekk gjerne ut hvordan du bygger ditt eget vedskjul. På bildet ovenfor til venstre ser du basis-versjonen. Versjonen til høyre har eget trekk. Det er enklere å bygge vedskjul enn du tror! Det kan du lese mer om her.