Er det bare bjørkeved som varmer?

Oransje or. Hvit bjørk. Frisk furu. 

Se på bildet av vakker norsk ved. Dette er vedkubber av or, furu og bjørk. Lever du fremdeles i den villfarelsen at det er bare bjørkeved som gir varme eller ser fin ut? I så fall kan du lære noe nytt her. 

Takk for vakre or.

Blandingsved er betydelig bedre enn sitt rykte

Alle som har greie på ved og trevirke sier at blandingsved er det beste. Hør bare her: 1 kilo bjørk varmer akkurat like mye som …. 1 kilo gran eller or eller furu. Eller eik, eller bøk. Èn kilo trevirke varmer akkurat like mye, uavhengig av treslag. Og har du tenkt på at alle treslag har noe vakkert og eget over seg? Se bare på bildene av disse vedkubbene, av treslaget or. 

Ved er lagret fotosyntese

KortreistVed sine produsenter over hele landet høster trevirke og lager ved fra en skog der de holder til. Det som vokser der kan selvsagt være bjørk, men det er like gjerne ask, selje eller furu. Eller hva med knallhard rogn, som vokser vilt over hele Vestlandet?  I Vestfold er det mye bøkeskog, på Sørlandet vokser det mye eik som må tas ut. Disse tre siste er harde treslag som gir mye varme per kubbe. Og alle treslag er vakre på sin måte.

Ved er jo egentlig lagret fotosyntese. På løvtrærne er jo fotosyntesen irrgrønn og synlig i den varme årstiden. Bartrærne er grønne hele året. Felles for alle: trærne henter næring fra gassen CO2 og slipper til gjengjeld ut gassen som vi mennesker er helt avhengige av – oksygen O2. Snakk om symbiose!

Trær: stolte skulpturer. Det er visne blader om høsten som faller til jorden. Men det er jaggu meg også små knopper som spirer når vårsola skinner.  Og trærne blir flere, mange flere. Og skogene vokser i Norge.

Skogene i Norge har mangedoblet seg siden 1900 – de vokser og vokser og vokser. Vi klarer ikke å hente ut mer enn rundt 45% av den årlige tilveksten. Trærne er fulle av grønn og fornybar energi og naturlige – fornybare – stoffer som vi trenger. Både til papir og til industrien (lignin, for eksempel). Og til grønn, flytende brensel. Eller til ved. 

Skogene må forvaltes: ryddes og ordnes. Noen trær må felles for å gi liv og grobunn for det andre. Buskas gir sjelden gode livsvilår. Mye av den såkalte tynningshogsten blir til ved og god varme. Det samme med de trærne som trives nær dyrka mark: mye av dette blir også ved til oss mennesker, enten det er av rogn, selje, lønn eller bjørk. 

Samtidig som denne enorme tilveksten – som vi ikke klarer å utnytte – så importerer vi nesten 6 millioner 40l sekker med ved hvert eneste år. Og det samtidig som vi har all slags trær “like rundt hjørnet”!

Oppfyringstips blandingsved

Det er mange som fyrer opp på feil eller tungvint måte. Det beste er faktisk å bruke blandingsved, med de harde kubbene underst, av hvilket som helst trevirke. Og deretter gjerne små pinner av mykt treslag øverst (feks gran). Og så  tennbrikker på toppen, her du setter fyr. Da får bålet tid til å utvikle varme gasser, og veden brennes effektivt. Oppsiden: du slipper ikke ut store partikler når du fyrer på denne måten.  

Og dersom du har vært så lur å bruke “blandingsved”, så kan du jo tenke på at du kanskje har bidratt til å rydde kulturlandskap og dyrka mark også?  

Se etter blandingsved neste gang du bestiller ved.

Ikke bare bjørkeved som varmer

Dette kan du jo dvele litt ved neste gang du søker etter den gode strålevarmen fra vedkubber i en peisovn: kanskje du skulle se etter hva hvilke treslag som vokser lokalt?   

Trærne står der de står. Lokale produsenter høster av skogene. Du vet hvor du finner kortreist ved. Fra en skog nær der du bor. 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *