Fakta om tørr ved

Det kan være nærliggende å tenke at en vedkubbe skal ha 0% fuktighet, men det er i praksis aldri slik. Siden det alltid er fuktighet i et rom, inne eller ute, så vil vedkubber ta til seg den samme fuktigheten som ellers i lufta. Sånn sett kan du si at trefibrene i vedkubbene «puster» både ut og inn. Det er vitenskapelig korrekt at en vedkubbe med 0% fuktighet gir mer effektiv varmeenergi enn en kubbe med for eksempel 20% fuktinnhold. Det er derfor alltid slik at litt av varmeeffekten vil gå bort til å gjøre om fukt til damp.

Dette er uansett minimalt – det aller meste av energien fra vedkubben kommer jo ut som varme i peisovn.

Snitt ca 15% fuktinnhold

Etter norsk standard så er vedkubber med mindre enn 20% fuktinnhold «tørr nok» til å brennes. De fleste vedkubbene som leveres i Norge er luft-tørket, og holder i snitt ca 14-17% fukt. Fyringsved med mer enn 20% luftfuktighet regnes ikke som tørr (nok). Og når du setter fyr på en slik våt vedkubbe så sier den gjerne ifra, i form av en hvesende lyd. Langt ifra den knitrende gode lyden av passende tørr ved.

Ved krymper ved tørking

Du vet sikkert at 1 liter vann veier 1 kg. Når et tre felles og veden kløyves, så har trevirket høy fuktighet og følgelig også høyere vekt – ofte rundt 50%. I noen tilfeller kan man faktisk se at vann renner av en tømmer-stubbe når den blir kløyvd.

Når veden tørker, så mister den vekt og krymper. Man kunne gjerne tenke seg å pakke nykløvd ved direkte i småsekk. Men siden veden da krymper under tørking, så vil en fullstappet sekk være nokså slunken når veden er tørr. Derfor tørkes og lagres ved gjerne i stabler eller storsekker, for deretter å pakkes/stables i passende sekker. Volum-reduksjonen fra en nykløyvd vedkubbe til en tørr er ca 10%. Dess hardere et treslag er – dess lengre tørketid. Eik og bøk trenger lengre tørketid i friluft enn gran, furu og bjørk, eksempelvis.

Vekt av tørr ved i kilo

Liter er et mye brukt mengdemål for fastmasse som ved, men det er i beste fall bare en indikasjon på mengde. Liter er «nedarvet» fra det mer omtrentlige favn (dette kan du lese mer om her). KortreistVed er den eneste landsdekkende leverandøren som konsekvent angir mengde ved i kilo. Vi gjør dette for å gi både produsenter og kunder mulighet til å få levert mer sikre mengder (få det man betaler for). Men det gir også større fleksibilitet siden mengden ved i kilo blir uavhengig av «formatet» enten det leveres i småsekker, storsekker eller som løst tippet lass.

Varmeeffekt måles i kilowatt

Noen ivrer for å angi effekt i kilowatt (kWh) per fastkubikk-meter. For eksempel gir bjørkeved gjerne 2.650 kWh per fastkubikk. Gründer av KortreistVed, Trond Fjørtoft, sier dette: – Kilowatt er jo sikkert korrekt, sånn vitenskapelig. Men med 30 års vedfyringserfaring så har jeg selv problemer med å gjøre vedkubben om til faktisk varmeeffekt målt i kilowatt. Dette avhenger jo svært mye av hvilken peisovn du har, om den er ny og høyeffektiv eller gammel og åpen. Da sverger jeg heller for enkelhets skyld til å bruke vekt av tørr nok ved i kilo som et godt nok mengdemål for de fleste av oss.

Sjarmørreplikk?

Visste du forresten av vedkubbene slipper ut 70% av fuktigheten gjennom endene? Selv om sidene i en vedkubbe har større overflate, så gjør langsgående fibre i trevirket at fukten går ut gjennom ende-veden. Kanskje blir dette din nye sjarmør-replikk heretter? Om ikke den slår helt an, så kan du jo prøve med denne: «En kilo trevirke gir nøyaktig lik varmeverdi uavhengig av treslag».

Zalo-trikset – dette kan du gjøre selv for å teste

Lurer du på om veden er tørr? Du kan selv teste om veden er tørr ved å slå to kubber sammen. Ved som er tørr lager en tydelig klang. Ved som er fuktig lager en dump og kort lyd. En annen enkel måte å teste om veden er tørr på er å smøre litt Zalo i den ene enden, og blåse luft fra den andre siden. Dersom det dannes luftbobler i Zalo-enden, så er veden tørr. Rart, men sant. Grunnen til dette er altså at trevirket har langsgående “luftkanaler” og veden tørkes ved at vannet fordamper gjennom ende-veden. .

Ved tar til seg den generelle fuktigheten der den lagres. Så lenge den er tildekket og gjerne har luft både under og over (feks ved på palle med presenning over), så vil ved som står ute i Norge i praksis være tørr nok for oppfyring (sån lenge den har tørket opp først, altså noen måneder etter hugging, kapping og kløyving). Du kan lese mer om lagring av ved på andre artikler her på VED.NO.

Trenger du tips om oppfyring av peis, se her.

Skrevet av 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *