Vi har mer enn 450.000 fritidsboliger her i landet, de fleste i Sør-Norge, der strømprisene når går sky-køyt. Anslagsvis 90% av hyttene bruker innlagt strøm og vann. Her eksisterer ingen refusjon (strømstøtte) fra staten for det som betales inn av sky-høy avanse til kraftselskapene.

– Det finnes absolutt ikke nok tørr ved i landet vårt nå i høst for å erstatte/kompensere for et eventuelt redusert strøm-forbruk. Jeg tror norske hytte-eiere ennå ikke har tatt innover seg hvordan de høye strømprisene vil slå inn på utgiftssiden. Dette forteller gründeren selskapet Norsk Ved as og “KortreistVed.no”, Trond Fjørtoft.

Jeg frykter det kan gå så langt at man heller skrur av alt strømforbruk, lar hytta stå iskald og sitter hjemme der man får «strømstøttet oppvarming». Det store spørsmålet er da: hva skjer med næringsdriftene i fjell-Norge i høst og vinter, og med alle de titusener av arbeidsplasser i denne næringen, spør gründeren?

Med «KortreistVed.no» har Fjørtoft siden 2016 etablert og utviklet et landsdekkende bestillings- og leveringssystem for ved fra mange lokale vedprodusenter. Selskapet hans opplever flere tusen prosents vekst om dagen. Men nå er han bekymret.

En sannsynlig «shut-down» av hytte-Norge?

– Vi ivrer for den lokale og kortreiste varmen fra våre nære skoger, og opplever stor etterspørsel både fra privatkunder og butikkmarked. De ønsker jo bare å handle lokal og kortreist biovarme (ved) på trygg måte. Men ved at politikerne har vedtatt å tillate en betydelig større eksport-kapasitet med disse siste utenlandskablene, så er det er en helt uforutsett og ikke-påregnelig utgift for mange hundre tusener av eiere av fritidsboliger, sier Fjørtoft. Dersom politikerne lot velgerne gå til valg på spørsmål om å tillate høyere strømpriser – så ville de fått stor motstand, men det ville vært legitimt. Nå har dette kommet «snikende», og jeg opplever at ingen har ansvaret fordi alle har ansvaret.

–  Jeg har jo ingen fasit, men jeg frykter at en høy strømpris vil ha voldsomme effekter for alle som eier fritidsboliger, mener han. – Vi gror igjen i dette landet, og vi oppfordrer alle til å starte nå å lage og tørke sin egen ved, sånn at den i alle fall kan være tørr nok til neste sesong, sier gründeren. – Men for årets sesong holder det hardt å skulle levere de mengdene ved til oppvarming for å kompensere redusert bruk av strøm. Da vil peisovnene måtte dure og gå hele døgnet. Og selv om varmen er der, så vil du fremdeles måtte ha vann til varmtvann, lys og matlaging. Dette går jo ikke i hop, sier Fjørtoft.

KortreistVed.no kommer med et regnestykke som viser et helt vanlig forbruk i en normalt brukt hytte på fjellet (ca 10.300 kWh fra september til april.

Måned	Forbruk kWh	Kr 10 / kWh	Kr 6 / kWh	Kr 3 / kWh
sep.21	603,55	6 035,50	3 621,30	1 810,65
okt.21	984,67	9 846,70	5 908,02	2 954,01
nov.21	1 241,27	12 412,70	7 447,62	3 723,81
des.21	2 365,91	23 659,10	14 195,46	7 097,73
jan.22	1 633,75	16 337,50	9 802,50	4 901,25
feb.22	1 726,00	17 260,00	10 356,00	5 178,00
mar.22	791,45	7 914,50	4 748,70	2 374,35
apr.22	973,14	9 731,40	5 838,84	2 919,42
	10 319	kr 103 197	kr 61 918	kr 30 959

–  Dersom totalprisen på strøm blir opp mot kr 10, så vil jo dette innebære en strømutgift på fritidsboligen på kr 103.197. Det er alldeles absurd at offentlig eide kraftverk – alles fellesarv – skal dra inn enorme milliardbeløp fra de samme eierne, for noe som koster 12 øre å produsere. Det er noe som har gått fryktelig galt her, og jeg frykter at dette ødelegger en lenge opparbeidet tillit mellom styrende/folkevalgte og styrte, sier Fjørtoft.

–  Jeg tror dessuten det er svært få journalister og redaktører rundt om kring som har vurdert hvordan dette slår ut for hytte-eierne. Kanskje har de tenkt at «Jamen, de som har råd til å ha fritidsbolig må vel også ha råd til å ta slike kostnader?!».

–  Du kan jo prøve å formidle dette til sånn cirka 300.000 eiere av hytter i Sør-Norge og høre hva de synes, sier han. For: tenk deg om èn gang til. Hytteliv i Norge er langt fra «luksusliv», selv om noen har bygget store hytter. Vår hyttekultur er mye med «nedpå», der generasjoner samles. Småbarnsfamilier og venner har mulighet til å låne, kanskje har den gått i arv tilbake til oldeforeldrene. Ikke alle har råd til utenlandsferier, men en delt familiehytte har alltid vært der, som et godt samlingssted for barn, foreldre, besteforeldre, onkel og tanter. Hyttelivet er norsk kulturarv.

Respekt for folks sparepenger – og privatøkonomi

Selv om det aller viktigste har vært å sikre folks primærboliger, så kan man vanskelig se bort fra alle de som som møysommelig har spart og puttet sparepengene sine i en hytte siste 10-20 årene, mener ved-gründeren. – De har basert seg på at strøm fra våre felles eide kraftverk aldri kunne løpe løpsk, slik som det skjer nå. Nei, dette er virkelig ille. Jeg tror vi som fellesskap må se på hvordan vi kan sammen løse dette. Da trenger vi politikere som ikke bare prater og ser tomt på hverandre, men som handler.