DET ER FORSKJELLER PÅ VED-SEKKER

Du har sikkert opplevd det flere ganger i matvare-handelen siste årene: du har forventninger om en viss mengde av en vare, en fast størrelse, men så har produsenten gjort forpakningen mindre og derav blir jo også mengden redusert. Og prisen forblir den samme som du har vært vant til?

Kan det tenkes at du får mindre ved enn det du tror hos enkelt leverandører som reklamerer med “kjempebillig ved”? Her får du gode tips om akkurat dette.

Det startet gjerne med standard-pakning av kjøttdeig for noen år side. «Plutselig» var det ikke lenger standard 500 grams forpakning, men 450gram. Samme pris, mindre vare. Omtrent samtidig begynte produsentene å tilsette vann og salt til det oppmalte kjøttet, som ytterligere økte vekten, men reduserte relativ mengde med kjøttfarse. Hvor mye kjøtt fikk du da reelt, tror du?

Hva er kilo-prisen på ved?

De gode innkjøperne og ved-kundene forholder seg derfor konsekvent til oppgitt kilo-pris. Sånn er det for eksempel med grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk. Ingen bruker «liter» her, ikke sant? «Liter» for bensin, «kilo» for appelsiner.

Når du kjøper appelsiner, så bruker vi kilo. Med god grunn, ikke sant?

Her får du noen praktiske betraktninger om hvordan du skal anvende samme prinsipp for å vurdere mengde ved. Siden veden til slutt skal gi varme-effekt (som måles ut fra kilo trevirke – du har hørt om «kilo-watt», ja?), så bør du egentlig være interessert i kilo-prisen på ved. Det er også grunnen til at vi i KortreistVed så langt det er mulig også oppgir mengde ved som tørr-ved-i-kilo. Våre utvalgte lokale leverandører retter seg da inn mot dette.

Hvem vet hvor mye ved en favn inneholder?

Ved er fastmasse, og «liter-begrepet» – volum – er gjerne nedarvet fra det gamle begrepet «en favn». Volum og liter er i beste fall således en indikasjon på mengde ved, men det er mer nøyaktig å bruke tørr-ved-i-kilo.  

En ved-sekk er ikke en ved-sekk

Dersom du er først og fremst opptatt av faktisk mengde levert ved, så skal du bestille veden i små-sekker på 40l eller 60l. Sammenlignet med innholdet i en storsekk, så er du her noe mer tryggere på faktisk mengde. For små-sekker finnes det nemlig en norsk standard som ved-produsentene skal følge, målt etter treslaget bjørk (NS4414). En 40l sekk tørr bjørkeved skal ha vekt på ca 15kg, en 60l sekk bjørkeved skal etter denne standarden veie ca 22kg, begge med målt tørrhetsgrad på under 20% fuktighet. *) Dette vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men NS4414 er en god rettesnor.

Fukt har vekt

Med andre ord: vekten på 15kg og 22kg forutsetter at fuktinnholdet er lavere enn 20%, og vi kan legge til: ideelt sett lavere enn dette. En vedkubbe med 20% fuktinnhold vil «frese» når du legger den i et varmt bål. Da hører du lyden av vann som fordampes fra vedkubben før den kan begynne å gi varme (effekt).

Bare under spesielle tørre omgivelser klarer vedkubber å komme særlig lavere – bli særlig tørrere – enn 10-12%. Ovnstørket ved vil jo gjøre det. Vedkubber vil som et naturmateriale over tid ta til seg fuktigheten i omgivelsene («puster ut, puster inn»). Om du har fuktinnhold på 15%, så regnes det som «tørt» for praktiske formål (som jo er oppfyring). 

Når får du for lite i sekken?

For å sette det på spissen: det er helt OK om du får en 40l sekk som har vedkubber med 8% fuktinnhold og veier 12-13kg. Men dette er som sagt sjelden vare. Omsatt vil da de samme vedkubbene med 16% fuktinnhold ha vekt nærmere 15kg.

Om du vil lage din egen fysikk-/kjemi-time hjemme: legg vedkubber i steike-ovnen din, la den ligge på 30 grader over natten, og du vil neste morgen ha ned mot teoretisk 0% fuktighet når du da putter den direkte i peisen din. Ulempen er jo at da at du altså må bruke energi (kWh) på å fjerne denne fuktigheten. Fint for forsøket sin skyld, men neppe særlig økonomisk.

Det som kompliserer regnestykket for tørr ved i kilo er altså fuktinnhold. Fukt (vann) har også vekt. Og vann er det hittil ingen som har klart å få fyr på. Som ved-kunde vil du gjerne ha så tørr ved som mulig, ikke sant?

Satt på spissen: en ved-produsent kan gjerne skryte av at «mine sekker er alltid stapp-fulle» (volum). Det er i og for seg fint, men dersom veden da er (for) fuktig, så betaler du for vann. Det vil fremdeles være vekten av tørr ved under et visst fuktighetsnivå (la oss si 15-16%) som gjelder for deg som ved-fyrer.

Når du neste gang bestiller ved…

… så kan det være lurt å huske på hvordan vann kan øke vekt i en ved-sekk. Det faktiske innholdet i en ved-sekk kan variere stort. Våre uformelle tester på ulike butikker i Oslo og Bergen, målt med bagasjevekt og fuktmåler, viser at vekten på en 40 liters ved-sekk med bjørk kan variere stort – fra 10.5 kilo til mer standard 14.x kilo.

For deg som ved-kunde har det mindre betydning av at butikken eller leverandøren peker på at «volumet» er 40 «liter», når den faktiske vekten av vedkubbene er langt under minstekravet på 14.x kg med fuktinnhold på under 20%. Sett at du kjøper 30 sekker med 40l bjørkeved, og at vekten av hver sekk bare er 13 kg. Da vil du faktisk få levert 30 kilo for lite, som jo tilsvarer to ved-sekker 40.

Flere store produsenter spekulerer i at kundene (og innkjøpere i de store butikk-kjedene) ikke bryr seg nok, og bruker konsekvent litt mindre sekker som fylles med ved. Dess mindre sekker i utgangspunktet, dess mindre plass for tilstrekkelig antall tørre vedkubber som skal nå standarden på ca 14-15 kg (bjørk).

En vanlig baggasjevekt kan være nyttig når du skal veie ved-sekker. Ideelt sett bør du da også ha fuktmåler, for å sjekke hvor tørr veden faktisk er. 

Eksempel 1 – realistisk ideal: Dersom du får levert 20 stk 40l sekker med gjennomsnittlig vekt på ca 13.5kg, med lav tørrhet på ca 10%, så er dette en fordel for deg, og godt innenfor (dess tørrere, dess bedre brenner det). Motsatt: dess høyere fuktinnhold, dess relativt mer vann, og mindre (varme) for pengene.

 

Eksempel 2: Dersom du får levert 20 stk 40l sekker med en gjennomsnittlig vekt på 12kg, og tørrhetsgrad på 15%, så er dette en ulempe for deg – da kan du kalkulere med at det mangler noen kilo på det du har betalt for. Dette til tross for at sekkene «ser fulle ut».

Eksempel 3: Dersom du får levert 20 stk 40l sekker med en gjennomsnittlig vekt på 15kg, og tørrhetsgrad på 19%, så er dette en ulempe for deg – da har du fått relativt mye «vann» (fukt») i trevirket.

Fastmasse ved kan aldri bli helt nøyaktig opp mot volum. KortreistVed.no sin måte å forholde oss til dette er å operere med at en 40l sekk med bjørkeved gjerne skal ha en vekt på rundt 14.x kg, med en ca-tørrhetsgrad på rundt 15-16%. Det kan være lurt å sjekke hvor mye ved du faktisk får for det du betaler.