Mange tror det er bare bjørkeved som gir varme. Det stemmer selvsagt ikke. Tittelen er misvisende: – Alle treslag er gode til ved og 1kg trevirke gir like mye varme uavhengig av treslag, forteller Simen Gjølsjø, forsker ved Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Les denne og få sikker viten om hvilke treslag du kan bruke i peisen. Svaret er kanskje enklere enn du tror….
Simen Gjølsjø forsker på skog- og treteknologi, og forteller:
– Bjørk kan sies å være et middels hardt treslag. Eik, bøk og ask er hardere, tettere og har større egenvekt. En vedkubbe av bjørk på 1 kilo vil være større i volum enn en 1 kilos vedkubbe av eik, forteller han.
– Tettere treslag er ganske enkelt tyngre, og gir mer varme per volum. Det er tettheten i tre-fibrene som er forskjellig. Men – så lenge vekten er lik – så vil varmeffekten, varmeverdien, være den samme.
Egenskapene ved ulike treslag kommer av at bjørk og eik har ulik vokse-tid: en bjørk vokser som oftest raskere enn et eiketre. – Du kan se det på tre-fibrene i enden av vedkubbene – at det for eik og bøk er mer kompakt.
– Dersom du putter disse to plankene – denne faste biomassen – av gran og eik i ovnen, vil de gi akkurat like mye varme, forteller Simen Gjølsjø. Men – som du ser – de har ulik størrelse (og ulik tetthet).
Du kan se det selv
– Lettest er det å se dersom du også sammenligner med utgangspunkt i endeveden på gran. På gran vil årringene framtre veldig tydelige og med relativt stort «mellomrom», forteller Gjølsjø. – Og om du skulle komme over en kubbe av epletre eller kirsebærtre, så vil du se dette enda tydeligere, du vil knapt kunne skjelne årringene. Slike treslag er seintvoksende, og energitette, sier Gjølsjø (se tabell). Grovt sett kan du si at de tunge treslagene som eik, ask, alm og bøk brenner saktere enn gran og furu. Men varmeeffekten – brennverdi eller energieffekten – den er lik, sier Gjølsjø.
Nærbilde: Gran er mykt trevirke, vokser raskt og har tydelige årringer – granved
Varmeeffekten varierer med treslag. Og peisen.
Det fokuseres ofte mye på selve tettheten og varmeverdi/brennverdi for ulike treslag. Like viktig er det å undersøke varmeeffekten i type ovn veden brennes i.
– De nye rentbrennende ovnene er mye mer effektive enn en gammel ovn, sier Trond Fjørtoft, gründeren av KortreistVed. Om du fyrer i en åpen peisovn, så har du litt av den samme knitrende nære lyden av flammene, slik du har ute. Men med åpen peisovn må du finne deg i å dele en god del av varmen med kråkene, eller det som ellers sitter på taket ditt. Dessuten slipper åpne peiser ut betydelig mer partikler, som i byer kan ha negative effekter på miljøet.
– – Skal vi da se bort fra ulike treslags varmeverdi og tetthet?
– Nei, men jeg vil oppfordre deg til å gjøre følgende tanke: framfor å fokusere på varmeeffekten fra det enkelte treslag, så kan det være vel så viktig om ovnen er rentbrennende og lukket. Satt litt på spissen, så kan tre vedkubber av myk gran – med lav “treslag-brennverdi” i en lukket ovn – gi mer varme enn 3 kubber av hard bøkeved i en åpen peis, påpeker Fjørtoft.
Med andre ord: du får betydelig mer effekt av veden dersom den brenner i en lukket og rentbrennende ovn. Fjørtoft illustrerer poenget med en “hjemmelaget” fire-feltstabell. – Denne er minst like informativ og praktisk anvendbar. Da blir selve peisen viktig, og ikke treslaget. Du vil bruke mindre ved, og få mer varme.
Oppsummert: det enkle svaret på hvilket treslag som “brenner best” eller “gir mest varme” er at 1 kilo trevirke gir like mye varme uansett treslag.
Åpen peis kontra lukket: bruker mindre ved, får mer varme. 3 grankubber varmer da mer enn 3 kubber med eik.
Lurer du på hvordan du kan enkelt bytte fra åpen peis til lukket med peis-innsats, så bør du se videoen om bytte fra åpen peis til rentbrennende peisinnsats fra Jøtul.
Visste du forresten at ekspertene sverger til blandingsved – som jo er en fyrrig kombinasjon av myke og hardere treslag?
