Liter er godt mengdemål for bensin og melk, men bare en indikator for fastmassen ved. Alle kan jo se at det  er mellomrom mellom kubbene i en ved-sekk eller ved-stabel, ikke sant?

Derfor er det mer korrekt å oppgi mengden ved som tørr ved i kilo, og derav også en pris per kilo. Her får du vite hvorfor. 

Korrekt mengde er viktig

Korrekt mengdeangivelse er viktig. Det skulle bare mangle – når du kjøper ved. For de fleste andre områder der varer omsettes har vi Justèrvesenet, som kontrollerer at den dieselen du fyller fra en pumpe er korrekt. Eller at en liter melk er faktisk en liter. Men for ved-bransjen er dette helt uregulert og blir ofte tatt på «øyemål». Har du tenkt på at du kanskje kan bli lurt her -og få litt mindre enn du egentlig har betalt for?

Bruk gjerne en bagasjevekt og kontrollere vekten på den neste sekken du kjøper i butikk. En vanlig 40l sekk med bjørkeved skal etter norsk standard NS4414 ha vekt på ca 14-15kg ved (gitt ca 15% fukt-innhold).

Ved du hvor mye en “favn med ved” er? 

Det har til nå vært vanlig å angi mengde ved i volum, kubikk (m3) og liter. Dette er nok fordi vi har “arvet” og omsatt begrepet “en favn med ved” til begrepet “liter“. En favn er egentlig ganske mye ved, og for å komplisere det litt: det bruker 60cm lengde på vedkubbene, og få peisovner er så store/brede.

Begrepet “en favn” beskriver en vedstabel med høyde 1 meter og bredde 4 meter, eller 2 meter høyde og 2 meter bredde. Og der kubbene har lengde 60cm. Når disse kuttes opp i lengder på 29-30cm for å passe i en moderne ovn, så går det vekk litt flis og spikk. Så da sitter vi igjen med ca 2.2 m3. (kortere kubber ligger tetter sammen enn lengre kubber, og det er mindre tomrom/luft i ved-stabelen). 

Nok om det – favn og liter er i beste fall en indikasjon på vedmengde. 

Tørr-ved-i-kilo

Tørr ved i kilo er et mer nøyaktig mengdemål. Vedkubbene skal jo gi varme-effekt, ikke sant? Vi klarer ikke å utnytte hele varme-verdien i en kubbe. Dersom du for eksempel fyrer opp kubben i en åpen grue/peis, så vil du bare oppnå ca 25-30% effekt. Men moderne lukkede og rent-brennende peisovner gir ofte en effekt på rundt 80% (virkningsgrad).

Om vi antar en teoretisk varme-effekt av 1kg trevirke med tørrhetsgrad på under 20% fuktinnhold på ca 4.3 kWh, og ovn med virkningsgrad ca 80%, så får du altså ca 3.4 kWh varme-effekt. I tillegg kommer jo “kos-effekten” – den føler du selv.   

Alle treslag gir like mye varme

Om du følger logikken her, så vil du se at vi her har brukt 1 kg ved, men vi har ikke sagt noe om treslag. Mange tror det bare er bjørk som gir varme, men det stemmer ikke. Ut fra denne tenkemåten vil alle treslag på 1kg gi omtrent like mye varme, gitt lik tørrhetsgrad.

Dermed kan vi selvsagt bruke alle lokale og kortreiste treslag som fyringsved, ikke bare bjørk. 

Storsekker og småsekker

Om du kjøper ved i småsekker på 40l og 60l, så vil du kunne være noe mer sikker på at mengden du får er mer i samsvar med det du har betalt for. Ved i storsekker – der noen er stablet litt tett og i noen der veden ligger løst – vil altså ha ulik kilo-vekt. Og dette blir noe mer omtrentlig. Det fleste seriøse ved-produsenter har et forhold til vekten på sine storsekker med tørr ved. 

Oppsummert: måle i kilowatt  – kWh?

Noen ivrer for å også gå ‘hele veien’ fram til effekt i kWh. Dette kan ha noe for seg i teorien. Men i praksis blir dette vanskelig å beregne.

I praksis vil den faktiske effekten (varme-energien per kilo ved) variere med disse forholdene:

• Om du fyrer opp riktig (se under)
• Hvor tørr veden/trevirket er
• Om du fyrer opp i lukket eller åpen peis
• Om du har ny rentbrennende eller eldre peisovn
• Om du har varmelagrende (stein og mur) materialer nært peisen

Komplisert? Tja, kanskje litt. Med alle disse variablene synes vi det er vanskelig å skulle opplyse om nøyaktig nok hvilken effekt veden gir i akkurat din peisovn, i din stue. 

1 kg trevirke med tørrhetsgrad under 20% (fuktinnhold) gir en teoretisk effekt på ca 4.4 kWh. I en rentbrennende ovn vil den faktiske effekten altså være lavere, avhengig av hvor ny og effektiv peisovnen din er. Noen av varmen forsvinner jo opp i pipa, uansett. De nyeste rentbrennende ovnene utnytter ca 80% av energien. Da sitter vi igjen med ca 3.5 kWh. 

Åpen peis gir lav effekt

Et eksempel : i en åpen peis (også kalt grue) så vil effekt-tapet være stort. Kanskje er du helt nede i 20-40% effekt. 

For å sette det litt på spissen: I verste fall fyrer du opp i en åpen peis ved litt fuktig ved. Så fremt du har fått fyr og har et gående bål, så vil mye av energien først gå med til å fordampe vannet. Og selv om du kjenner at peisen varmer, så vil mye av varmen gå opp og ut av pipa, til kråkene. Norske fugler har kjent godt på fjærene at mang en dyr ved-sekk fra nærmeste bensinstasjon har gitt dem eksklusiv og behagelig varme. (“Vi samles rundt pipa, dere!”).

Med mindre du ønsker at røyken skal komme inn i rommet når du går og legger deg, så må jo spjeldet i pipa stå åpent (så lenge det er røyk). Og dermed vil jo også all rest-varmen i rommet også suges ut i løpet av natten. Så her er det muligens mye kos og knitring, men tap-tap. For alle andre enn de nevnte fuglene på taket.

Rentbrennende nyere ovner

Nyere ovner blir stadig mer effektive. I beste fall fyrer du opp i en av de nyere rentbrennende ovnene kledd med kleberstein. Da brennes gassen fra vedkubben to ganger og gir mer magasinet og kompakt effekt. Varmen fra brennkammeret lagres i kleberstein, som avgir gradvis litt varme i flere timer etter at flammen har sluknet.

Liter eller kilo?

Vi håper denne lille gjennomgangen har gitt deg litt mer innsikt i de variablene som handler om faktisk effekt av ved-fyring, i din ovn. Når du neste gang bestiller ved, så vil vi råde deg til å se forbi “liter-målet”, og heller få oppgitt antall kilo tørt trevirke, samt kjøpe fra en leverandør som har tørrhetsgaranti. 

Pris på ved – pris på strøm?

Du kan gjerne sammenligne med prisen på strøm, men det blir i beste fall – som med ved-i-liter – en indikasjon. Har du tenkt på fordelen med at det blir utrolig raskt varmt fra peisen din? For å dra eksempelet med varmeovnen helt ut: i stedet for å ha en elektrisk varmeovn stående på i 1000w for at det skal være varmt når du kommer fra skole eller jobb, så kan du heller skru ned ned varmeovnen til lav effekt. Og så fyre raskt opp på ettermiddagen. Det er effekt, det!