Løs ved i storsekk eller pakket i småsekk – hva er best og lønner seg? 

Vi vet at mange ved-kunder lurer på hva som er best, mest praktisk eller lønner seg. Her skal vi gi noen gode tips på hva som gjelder. Mange tenker at ved i storsekk gir lavest pris på veden. Vi sier «tja» til det, med forbehold om at du vet hvor mye ved som faktisk er i storsekken.

Kortversjonen?

• Du har mer kontroll med faktisk ved-mengde om du får den i småsekker (her kan du jo bruke en bagasje-vekt for enkel kontroll)
• Småsekker er lettere å håndtere, stable og bære helt fram til peisen
• Det er vekt i kilo som gjelder, ikke volum og «liter.

Når det er sagt: dersom du kjenner vekten og noenlunde tørrhetsgrad for ved i storsekk, og liker arbeidet med å bære og stable veden under tak, så kan det ofte være gunstig med ved i storsekk.

Men: ulempen med storsekk er at med mindre du får den levert stående på pall og «buksert» på plass, så er det noe mer manuelt arbeid med løs ved.

Kjøper du bananer i liter?
Det aller første du bør være oppmerksom på er dette: “Liter” er et dårlig mengdemål for fastmassen ved. Det blir som å kjøpe bananer i liter… Siden veden til slutt skal bli varme, som måles i kilo-watt, så er det vekt av tørr ved i kilo som gjelder.

Her må det også kort nevnes at treslaget vil være utslagsgivende. Mange tror det er bare bjørkeved som gir varme; det stemmer ikke. 1 kg ved med samme tørrhetsgrad gir akkurat like mye varme, uavhengig av type treslag. Eik og og ask er «tunge» treslag; gran og or er lette treslag. Bjørk ligger sånn midt-i-mellom. Om du vil lese mer om hvilke treslag som gir «mest varme», så leser du denne artikkelen.

Her er vi opptatt av storsekk eller småsekk, og vi tar gjerne utgangspunkt i bjørkeved, som er det mest vanlige treslaget.

Ser du forskjellen?
Det er ikke så lett for vanlige ved-kunder å se forskjellen på 1000l, 1200l, 1500l, 1600l og 1700l (som er vanlige storsekk-formater).

Kjøper du ved i 40l og 60l sekker, så skal dette følge norsk standard NS4414, og ha minst 15kg og 22 kg i hver sekk, der veden har maks fuktighetsgrad på 20%. Da er det betydelig enklere å vite hvor mye ved du får for pengene. Et annet poeng er at denne veden underpakking automatisk blir visuelt kontrollert for sopp og mugg. I storsekker, der veden i ytterkantene er god og tørr, så kan det fort skjule seg noen fuktige kubber midt inni. Selv erfarne ved-produsenter kan gjøre slike feil. Med småsekker kan du bruke bagasjevekt og fuktighetsmåler for å bestemme ved-mengden.

Vann brenner ikke

Fuktighetsgraden er viktig, vann brenner jo ikke (tvert om!). Om vi tar utgangspunkt i den nenvten norske standarden for bjørkeved, der en 40l sekk med bjørkeved og tørrhetsgrad 20% skal ha vekt på 15kg, så vil den samme sekken med tørrhetsgrad 15% ha 1 l mindre vann i seg. Dermed får den også 1kg lavere vekt. Du ønsker selvsagt den tørreste veden, og da er 14kg innenfor. Tørrere ved gir lettere kubbe.

Løs ved i storsekk kan gi mer trim

Mange liker å få storsekker tippet på gårdsplass eller ved garasje, og så bære og stable veden selv. Noen vil ha storsekker, men vil at den da skal leveres og «bukseres» på plass – stående på pall. Det krever jo da at produsenten leverer med egenet kjøretøy og jekketralle. Ikke alle har det. Og ved i storsekk er tungt, så det må både være flatt og asfalt der storsekken skal jekketralle-trilles.

Argument 1: “Veden blir rimeligere når den blir levert i storsekk”.

Ja, det kan tenkes.

Fordel for produsent: det er mindre arbeid for produsenten å kappe, kløyve og tørke veden direkte opp i en storsekk på pall. Da er det bare å la veden tørke og deretter kjøre ut storsekken som den står. Om den skal i 40l eller 60l sekker, så må noen gjøre dette manuelt. Det tar mer tid og koster penger. Men – igjen: det er vekten av tørr ved som gjelder. Se etter leverandører som oppgir vekt av tørr ved i kilo og fukt-innhold/tørrhetsgrad.

Ulempe 1: fukt

Lufttørket ved: selv erfarne ved-produsenter kan noen sesonger ta feil av tørrhetsgraden innerst i en storsekk. Det er ikke like lett å kontrollere tørrhetsgraden på de kubbene som ligger helt innerst/midt inne i storsekken. De ytterste kan se rimelig tørre ut, mens de innerste får mindre lufting og kan ha høyere fuktighet.

Ulempe 2: løs ved

Dersom du får veden “jekket på plass”, stående på pall i en garasje, rett fra transportbil, så er jo dette det enkleste. Da må det være flatt grunnlag (asfalt/betong). En storsekk på mange hundre kilo lar seg neppe rikke mer enn en meter eller to på grusvei; singel er umulig. Det er altså om du får storsekken levert stående på pall.

Men mange lokale leverandører tipper storsekken der de kan komme til med transportbil. Og da må du ta jobben med å bære og stable veden der du ønsker. Når det er sagt: “Veden varmer flere ganger” – og for de som liker litt fysisk trening, så er dette hyggelig arbeid.

Ulempe 3: får med mye bøss og små-deler.

Noen synes det følger med mye «bøss» og smådeler i en storsekk. Sånn må det nødvendigvis bli når alle vedkubber og pinner blir med usortert direkte i storsekken. Men dette kan også være en fordel, faktisk. Erfarne ved-fyrere sverger til at man MÅ fyre opp ved hjelp av mindre deler, før man legger på de større kubbene. Ergo slipper du å bruke spesifikke opptenningspinner; i storsekken er bark og pinner og alt du trenger for enkel og riktig oppfyring.

Oppsummering