Samtidig som vi gror igjen – og det er knapt med ved og derav høye priser i Norge, så eksporterer vi bjørketømmer og importerer langreist ved fra Baltikum. Denne veden kan vi fint produsere selv.

Når utlendinger og skogfolk kommer til Norge så ser de oppetter liene og utover skogene og sier: «Hvorfor i all verden lar dere dette gro igjen på denne måten?» Skogene våre er som en gigantisk ustelt og – for det meste – ganske så upleid hage. Ville du ha pleid hagen din sånn?

Stigende og høye strømpriser gjør norsk vedproduksjon enda mer lønnsom. Ved er god og fornybar bioenergi.

Der de på kontinentet er flinke til å se og utnytte trevirke og den bioenergien som vokser på jordens overflate, så har vi i Norge hittil vært godt forsynt med lave energipriser fra ren vannkraft. Når politikerne på Stortinget har vedtatt at vi skal eksportere strøm, noe som nå fører til høye energipriser fra Europa, så vil jeg peke på hvilke åpenbare muligheter som byr seg fram for hele land- og skogbruket: vi kan produsere mye mer ren varmeenergi fra skogene våre!

Mye mer energi enn vi tror

For om vi ser oppetter de samme liene, så vil vi innse at vi har mye mer energi enn vi tror. Som et eksempel: Mens vi i Norge bare henter ut ca. 40 prosent av den årlige tilveksten i norske skoger – samtidig som kulturlandskap faktisk gror igjen – så ligger andre land foran og utnytter den fornybare bioenergien mye bedre – utløst av knapp tilgang på energi og høyere energipriser.

I Spania og Italia går små tynningslag manuelt til verks i skogene for å hente ut miljøvennlig biovarme. De fyrer i økende grad med pellets, flis og ved – og har gjenoppdaget hvor god og fornybar denne bioenergien er. Dette kan vi også gjøre i Norge. Det vil skape større CO2-opptak i den stående skogen, la de store trærne vokse og binde CO2, samtidig som vi får varmen fra tynningsvirket. Det er et gratis resultat av oppryddingen.

Energien vokser på jordoverflaten

Norge er blant de verdensledende på teknologi for å hente ut energi fra langt under havbunnen. Men når det kommer til den åpenbare energien som står og venter i hogstmodne og forvokste trær på jordens overflate, er vi sørgelig langt bak. Millioner av kubikk råtner på rot hvert år i Norge – og slipper naturlig ut lagret CO₂ tilbake til kretsløpet.

Dette er ubenyttet – og sløsing med – fornybar energi. Det blir som om det skulle bugne av frukt og grønnsaker i din egen hage, og så skulle du sulte, men ikke bry deg.

Foto: Artikkelforfatteren Trond Fjørtoft er gründer av KortreistVed.no. 

I dag står norske vedprodusenter med luen i hånden og ser på store tog-lass med fin og strak bjørk gå til Sverige og Danmark for oppflising, mens de selv sliter med å få tak i nok råvirke til egen produksjon. Mange av de norske ved-produsentene allerede tomme, og det er før kulden har kommet for alvor.

Da ligger veien åpen for dem som kan levere. Og det er de store produsentene over Østersjøen, som hvert år flytter seks millioner 40-literssekker med langreist bjørkeved – i 4000 trailerlass – til butikker og kjeder i Norge. Du betaler gjerne «lokkepris», og bare transportkostnaden for en 40-literssekk utgjør kr 10–12. Utslippene av CO₂ og veistøv er store.

Lønnsom norsk vedproduksjon

Med stigende produksjonskostnader og økte transportpriser blir norsk biomasse – vår egen – vedproduksjon – plutselig mer lønnsom. Vi gror igjen. Burde vi ikke produsere vår egen ved?

Jeg tror vi er tjent med en mer dynamisk markedsplass for løvtre, som både spiller på interessene til skogeierne, men som også gjør det mulig for lokale produsenter og foredlere å få mye enklere tilgang til dette råstoffet.

Det er bare å se til hva finnene har gjort. De har etablert en markedsplass der finske skogeiere kan legge ut sin skog – trær på rot – for salg. Tilbudssiden økes, og de får dermed tilgang til mye mer råstoff. Tror du vi kunne laget noe lignende i Norge? Det tror jeg. Her er prosjektet «Tømmerfløtern» allerede i gang.

Det totale vedforbruket i Norge ligger på rundt 75 millioner 40-literssekker med ved. Fordelt på hver innbygger blir dette ca. 220 kilo per år. Uten varmeenergien fra veden ville strømforsyningen i Norge kollapse på de kalde dagene.

Hvordan få til miljøvenlig og effektiv leveringslogistikk for tung ved?

Vi får strømmen gjennom kobberkabler og vannet gjennom rør inn i husene våre. Vi vet nå hvordan denne grønne og fornybare varmeenergi-kilden skal bruke så lite energi som mulig for å nå din peisovn. Her finnes det nå gode, digitale løsninger som gjør at kundene trygt og enkelt kan få denne ved-energien levert på døren fra lokale produsenter over hele landet.

Trevirke og biomasse er fornybar, ren energi. Veden leverer i dag rundt 3,54 TWh. Det er så enkelt som at i stedet for å råtne på rot, så kan trevirket like gjerne ta veien innom et effektivt brensel-kammer (din rentbrennende peisovn) og gi oss varmeenergi. Deretter vil CO₂ deretter slippes tilbake til kretsløpet og lage ny fotosyntese.

Den solide og hundre år gamle «Landskogtakseringen» viser at land- og skogbrukere kan produsere mye mer ved, selv etter at ti prosent av skogene er vernet. Vi har mye skog å ta av.

La oss begynne å høste.